I en tidligere post beskrev jeg min improvisasjonspraksis nesten som en frigjøringsprosess fra en formalistisk vurdering av et menneskes behov. Og frihet er helt avgjørende. For meg har det tatt tid å tilegne meg friheten til å la ideene flyte og temaene komme uten tanke på at forventninger skal oppfylles, teknisk nivå dokumenteres eller tradisjon forvaltes. Uvegerlig må jeg se tilbake på min oppvekst i et samfunn og i et hjem der barns verdi i for stor grad måles i dokumentert kompetanse og korrekt uttale av ord og navn. Men hva med selve improvisasjonsprosessen. Hva skal til for, eller hva er ingrediensene i et vellykket stykke improvisasjon?
Ok, jeg prøver, men la meg først si at jeg spiller både organisert og uorganisert musikk. Her snakker vi om den uorganiserte, impulsive "fantasimusikken" (takk til Dario Fariello for fint ord).
I bunn og grunn er dette en type musikk som er helt avhengig av inspirasjon. Trikset er å stole på inspirasjonen – at den kommer opp med et tema og støtter utviklingen, eller om du vil, progresjonen i stykket. Mange ganger har jeg prøvd å spille inn uten å være inspirert, og det fungerer rett og slett ikke for meg.
Det som går inn i denne musikken er et instrument, inspirasjon og erfaringen din. Noen ganger er det alt jeg trenger for å spille inn noe som er kunstnerisk bærekraftig.
No comments:
Post a Comment